Rut Brandt
| Rut Brandt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rut Hansen 10. jan. 1920[1][2][3][4]  Hamar | ||
| Død | 28. juli 2006[1][2][4] (86 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, skribent | ||
| Ektefelle | Willy Brandt (1948–1980) | ||
| Barn | Peter Brandt Lars Brandt Matthias Brandt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Zehlendorf | ||
| Utmerkelser | Berliner Bär (1993) | ||
Rut Brandt (født Rut Hansen 10. januar 1920 på Hamar i Norge, død 28. juli 2006 i Berlin) var gift med Willy Brandt mellom 1948 og 1980, og gjorde som borgermesterfrue i Berlin og tysk utenriksministerfrue og kanslerfrue en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Hun er blant annet tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden (kommandør, 2001).[6]
Liv[rediger | rediger kilde]
Hun vokste opp sammen med tre søstre på Hamar i Norge. Faren jobbet som privatsjåfør og kusk på et gods.[7] Han døde da Rut var tre år gammel,[8] og moren ble aleneforsørger. Rut Brandt beskrev senere moren som «sosialist og kristenmenneske». Som 15-åring begynte hun å jobbe i et bakeri, og ble senere sydamelærling.[8] Da hun var 16 år ble hun aktiv i en illegal sosialistisk ungdomsgruppe, og i 1942 flyktet hun sammen med søsteren til Sverige.[9]
I det svenske eksilet fikk hun jobb i pressebyrået i den norske eksilregjeringens ambassade. Der møtte hun den tidligere jernbanearbeideren Ole Olstadt Bergaust, som også arbeidet ved ambassaden, og de ble gift. Bergaust døde imidlertid allerede i 1946 av en lungesykdom.
Mens hun bodde i Sverige ble Rut Hansen også kjent med den tyske sosialdemokraten Herbert Frahm fra Lübeck, som under sitt eksil kalte seg Willy Brandt og senere offisielt tok dette navnet. Brandt hadde på det tidspunktet fått norsk statsborgerskap av eksilregjeringens ambassade, etter at han var blitt fratatt sitt tyske. Selv om både Willy Brandt og Rut Hansen var gift på hver sin kant, innledet de et forhold.
Etter at Rut Hansens første mann døde, og Brandt skilte seg fra sin første norske kone, Carlotta Thorkildsen, giftet de seg i 1948.[8] Under sitt mer enn tredve år lange ekteskap fikk de sønnene Peter (f. 1948), Lars (f. 1951) og Matthias Brandt (f. 1961).
Ekteparet slo seg ned i Vest-Berlin, der Brandt i 1957 ble valgt til regjerende borgermester (bystatens statsminister). Det er blitt hevdet[av hvem?] at Willy Brandt ikke kunne gjort sin karriere uten Rut Brandt. Gjennom sin åpne og kommunikative væremåte skaffet hun ekteparet mye sympati og fungerte ofte som talerør for ektemannen. Brandt ble i 1966 vesttysk utenriksminister, og var fra 1969 til 1974 vesttysk kansler. Rut Brandt var ved hans side Tysklands de facto førstedame (presidentparet har høyere rang, men mindre innflytelse).
I årene etter at Brandt gikk av som kansler som følge av Guillaume-skandalen bodde de hver for seg. Da Brandt i 1979 innledet et forhold med Brigitte Seebacher, ba Rut Brandt om skilsmisse, som ble innvilget i 1980.[10] Rut og Willy Brandt møttes for siste gang på dagen for skilsmissen.
Hun fortsatte å være aktiv i samfunnslivet i Bonn etter skilsmissen.
Det hevdes at Brandts tredje hustru, Brigitte Seebacher, sørget for at Rut Brandt ble utelukket fra statsakten i forbindelse med Willy Brandts begravelse.[11] Imidlertid forteller Egon Bahr at dette ikke stemmer.[trenger referanse] Han fikk i oppdrag å ta kontakt med Rut Brandt under forberedelsene til begravelsen og forteller at det var hun selv som ikke ønsket noen invitasjon: hun var ikke Willy Brandts enke.[trenger referanse]
Rut Brandt døde 28. juli 2006 etter lengre tids sykdom, 86 år gammel i Berlin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012599, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12271916b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID eec13a4d972b4e91a94225204255dca9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 623.
- ^ Selgård, Gunnar (8. oktober 1991). «Navn i nyhetene». Aftenpostens morgenutgave. s. 4.
- ^ a b c «Rut Brandt». The Independent (engelsk). 5. august 2006. Besøkt 7. oktober 2017.
- ^ «Willy Brandt's wife Rut buried in Germany» (engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2017. Besøkt 7. oktober 2017.
- ^ «Willy Brandts zweite Ehefrau gestorben». sueddeutsche.de (tysk). 2010. ISSN 0174-4917. Besøkt 7. oktober 2017.
- ^ «"Ich empfinde sie als das Grauen"». sueddeutsche.de (tysk). 13. august 2011. ISSN 0174-4917. Besøkt 7. oktober 2017.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alltid kom jeg hjem. Tiden forlag, 1991. ISBN 82-10-03433-2
- Freundesland. Erinnerungen. Hamburg: Hoffmann & Campe, 1992. ISBN 3-455-08443-5. (Tysk utgave av "Alltid kom jeg hjem")
- Wer an wen sein Herz verlor: Begegnungen und Erlebnisse. München: List Verlag, 2003. ISBN 3-548-60348-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Rut Brandt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rut Brandt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rut Brandt på Internet Movie Database
- (de) odin.no Tale av statsminister Kjell Magne Bondevik (tysk)