Hans Jacob (Jappe) Stang døde 5. april 2013. Han ble 79 år. Med ham er en særpreget personlighet i norsk medisin gått bort.
Jappe var eldst av fire brødre. Faren, som var lege, gikk ned med panserskipet Norge på Narvik havn 9. april 1940. Hans mor ble dermed sittende igjen med fire små gutter i alderen 6 – 2 år. Det var alltid hyggelig å komme til deres gjestfrie hjem – med den snille moren, tante Ella, og de kjekke brødrene.
Jappe startet på medisinstudiet i 1953. Han fikk ry som en kjapp og begavet student. Før han skulle opp til muntlig eksamen i huskefaget anatomi, sa han at han nå følte han kunne alt og helst ville gjøre helt andre ting. Dagen etter gikk han opp og fikk toppkarakteren 12! Han tok medisinsk embetseksamen i 1959.
Etter noen års virke som klinisk psykiater gikk Jappe over til sosialmedisinen. Han hadde da tatt sin doktorgrad på en undersøkelse om ungdoms rusproblemer. Sitt vesentligste livsverk la han ned ved Sosialmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var her med på å utforme og formidle det tverrfaglige sosialmedisinske problemområdet, som etter hvert er blitt et sentralt arbeidsfelt for store grupper av nåtidens norske legestand.
I 1970 giftet Jappe og Grete seg. De fikk 42 lykkelige år sammen og har hatt sammenfallende faglige og yrkesmessige interesser og et harmonisk forhold til barn og barnebarn.
Fra midten av 1960-årene har ti kullkamerater hatt månedlige sammenkomster i en kollegial «doktorklubb». Her var Jappe et naturlig midtpunkt med sine mangfoldige faglige innspill, særlig fra sine opplevelser som rettspsykiater. Sammen med kollegaen Berthold Grünfeld ble han etter hvert kjendis. I omtrent ti år hadde de en felles petitjournalistisk spalte i Aftenposten (Jeg-spalten).
Jappes faglige og pedagogiske virksomhet var preget av hans kjappe intelligens og utpregede evne til selvstendig orientering i et fagområde under stadig endring og utvidelse. Det gjaldt så vel trygdemedisin, rusmiddelproblematikk og rettspsykiatri som de medisinske aspekter ved velferdsstatens mangslungne omsorgsoppgaver og andre og nydefinerte sosiale problemer.
Med sitt kvikke, muntre og smittende vesen – og sin brede faglige orientering – var han til stadig inspirasjon for medarbeidere og studenter i alle år. Vi som samarbeidet med ham i disse årene, vil huske ham med munterhet for det mangefasetterte bildet vi har av ham. Våre varme tanker går til Grete, som var alfa og omega på hans hjemlige og faglige arenaer. Våre tanker går også til barna og barnebarna.