Torgau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torgau

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatSachsens flagg Sachsen
Postnummer04860
Retningsnummer03421
Areal102,81 km²[1]
Befolkning19 802[2] (2022)
Bef.tetthet192,61 innb./km²
Høyde o.h.78 meter
Nettsidewww.torgau.eu/
Posisjonskart
Torgau ligger i Tyskland
Torgau
Torgau
Torgau (Tyskland)
Kart
Torgau
51°33′37″N 13°00′20″Ø

Torgau er en by i Landkreis Nordsachsen i den tyske delstaten Sachsen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet Torgove blir første gang nevnt i kjente skriftlige kilder fra 973. Det er usikkert når stedet ble en by, men senest i 1267 har Torgau fått bystatus.

1485 skjedde Leipzigdelingen mellom brødrene Ernst og Albert og som fikk betydning for grensene til Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt helt til idag. Ernst gjorde Torgau til sin residensby.

Torgauforbundet mellom de evangeliske fyrster ble stiftet i 1526. I mars 1530 skrev Martin Luther fra det nærliggende Wittenberg og sammen med Justus Jonas, Philipp Melanchthon og Johannes Bugenhagen Torgauerartikkelen om kirkelige seremonier. Luther reiste en prekestol på veggen i slottskapellet i Torgau.[3]

1547 var tiden som residensby over idet kurfyrst Johann Fredrik I av Sachsen tapte mot keiser Karl V og fyrstedømmet ble overdratt hans fetter Moritz av Sachsen i Dresden.

1552 reiste Luthers enke Katharina von Bora til Torgau for å unngå pesten som var brutt ut i Wittenberg. Ved en ulykke med hest og kjerre brakk hun bekkenet og døde i Torgau tre uker senere, 20. august 1552. Huset hvor hun døde er i dag museum og hun er gravlagt i Mariakirken.

Slaget ved Torgau 3. november 1760 var det siste store slaget i sjuårskrigen.

Under nasjonalsosialismen mellom 1943 og 1945, var Torgau sete for rikskrigsretten. I fengslet på Fort Zinna ble over 1 000 dødsdommer avsagt og fullbyrdet. På stedet finnes det i dag et museum.

25. april 1945 møttes sovjetiske og amerikanske styrker i Torgau, nærmere bestemt i Strehla.

Fra september 1945 til oktober 1948 drev NKVD spesialleirene nr 8 og 10 i det tidligere Wehrmachtsfengslet Fort Zinna. I leir nr 8 ble tidligere medlemmer av NSDAP og andre nasjonalsosialistiske organisasjoner internert. I leir nr 10 ble det internert dømte sovjetrussere og mennesker som ble ansett som en potensiell fare for den sosialistiske samfunnsordningen. I løpet av tre år døde ca. 800 fanger i leirene.

Fra 1964 fantes i Torgau et av DDRs hardeste ungdomsarbeidshjem for vanskelige tilfeller (tysk: Geschlossener Jugendswerkhof für schwere Fälle). Først og fremst var de internerte i denne leiren ungdommer som hadde holdt fast på sin kristne tro eller hadde forsøkt å flykte til Vest-Tyskland, eller hadde foreldre i samme situasjon. Ungdommene ble oppdratt under torturliknende metoder og flere døde under uklare omstendigheter. Ungdomshjemmet ble nedlagt i 1989.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I Torgau er de største arbeidsplassene en glassindustrivirksomhet med leveranser til bilindustrien, en porselensfabrikk (Villeroy & Boch) og ungdomsfengslet. For øvrig finnes virksomhet med produksjon av jordbruksmaskiner og papir og jernstøperier. Torgau har elvehavn og er et jernbaneknutepunkt.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Schloss Hartenfels som var sete for de ernestinske Wettinere, er oppført i renessansestil. Den første tyskspråklige opera Daphne med musikk av Heinrich Schütz fant sted i slottet. En museumssti fører forbi de kurfyrstelige kontorer, Katharina-Luther-huset hvor Katharina von Bora døde, bryggerimuseet, et lapidarium og Hausmannsturm på slottet, tårnet hvor hofnarren Claus bodde. Bürgermeister-Ringenhain-Haus er et av de mest betydningsfulle renessansebygg i midt-Tyskland og endelig fører stien forbi det historiske håndverkshuset. Rådhuset (1563–1578) er også oppført i renessansestil.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]