Nicolás Gómez Dávila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolás Gómez Dávila
Født18. mai 1913[1]Rediger på Wikidata
Bogotá
Død17. mai 1994[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Bogotá
BeskjeftigelseSkribent,[2] filosof,[2] aforismeforfatter
NasjonalitetColombia
SpråkSpansk
Nicolás Gómez Dávila på Commons

Nicolás Gómez Dávila (1913–1994) var en colombiansk forfatter, og forkjemper for konservative syn. Utbredt kjennskap til Dávila kom mot slutten av hans liv, da han blant annet ble oversatt til tysk. Han var en sterk kritiker av modernismen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gómez Dávila var en colombiansk akademiker, som aldri innehadde noen universitetsstilling, men tilbrakte det meste av sitt liv blant sine venner. Han tilhørte de øvre kretser av det colombianske samfunn, og ble utdannet i Paris.[trenger referanse] På grunn av en alvorlig lungebetennelse tilbrakte han omkring to år hjemme, der han ble undervist av privatlærere, og utviklet et livslangt kjærlighetsforhold til klassisk litteratur.[trenger referanse] Han gikk imidlertid aldri på noe universitet.[trenger referanse] På 1930-tallet dro han tilbake til Colombia fra Paris, for aldri å vende tilbake til Europa igjen, foruten om et seks-måneders opphold med sin kone i 1948. Han bygde seg opp et enormt bibliotek, som huset mer enn 30 000 bind.[trenger referanse] I 1948 hjalp han til med å grunnlegge Los Andes universitet i Bogotá.[trenger referanse]

I 1954 ble Gómez Dávilas første bind av verker utgitt av hans bror. Det var en samling av notater og aforismer, med tittelen Notas I – det andre bindet kom aldri. Boken forble i praktisk talt fullstendig ukjent, ettersom kun 100 eksemplarer ble trykt, og disse ble gitt som gaver til venner av Dávila. I 1959 fulgte han denne opp med en liten essaybok med tittelen Textos I. Heller ikke denne gangen kom noen oppfølger. Disse essayene utvikler grunnleggende begreper i hans filosofiske antropologi, så vel som hans historiosofi, ofte i et litterært språk, spekket med metaforer.[trenger referanse] I disse essayene vier han for første gang oppmerksomhet til å danne et «reaksjonært lappeteppe»,[klargjør] fordi virkeligheten, sa han, kan ikke la seg representere av et filosofisk system.[trenger referanse]

Etter at det militære diktaturet falt i 1958, ble Gómez Dávila tilbudt en stilling som sjefsrådgiver for presidenten, hvilket han avviste, likesom han gjorde med et senere tilbud i 1974 om å bli ambassadør i London.[trenger referanse] Selv om han støttet den senere presidenten Alberto Lleras rolle i å styrte det militære diktaturet, avstod han selv fra noen politisk aktivitet, hvilket grunnet i en avgjørelse fra tidlig av om ikke å engasjere seg politisk.[trenger referanse]

Fra denne avgjørelsen resulterte hans sterke kritikk, ikke bare av venstreorientert politikk, men også høyreorientert sådan, selv om hans eksplisitt reaksjonære prinsipper viser noen likhetstegn med konservative synspunkt.[trenger referanse] Hans skeptisistiske antropologi ble grunnlagt på en nærstudie av Thukydid og Jacob Burckhardt, så vel som hans bekreftelse av hierarkiske strukturer i samfunn, stat og kirke.[trenger referanse] Gómez Dávila kritiserte ettertrykkelig begrepet om folkets suverenitet som en legitim guddommeliggjørelse av mennesket og en avvisning av Guds suverenitet.[trenger referanse] Han var likeledes dypt kritisk overfor Andre Vatikankonsil, som han så som en dypt problematisk tilpasning av Kirken til verden. Han avskydde især avskaffelsen av den latinske liturgien i den romersk katolske Kirken i kjølvannet av konsilet. Likt Juan Donoso Cortés mente Gómez Dávila at alle politiske feil i siste instans skyldtes teologiske feil.[trenger referanse] Det er derfor at hans tenkning kan bli beskrevet som politisk teologi.

De moderne ideologiene som liberalisme, demokratisme og sosialisme er de fremste gjenstandene for Gómez Dávilas kritikk, fordi verden som påvirket av disse ideologiene fremstod som dypt dekadente og korrumperte for ham.

Gómez Dávila behandlet et bredt spekter av emner, filosofiske og teologiske spørsmål, problemer innen litteratur, kunst, estetikk, historiosofi og historiografi. Han benyttet seg av en litterær metode av kontante og kortfattede påstander.[trenger referanse] Den litterære metoden han utviklet er den skolastisk kommenteringen, som han anvendte idet han skrev om verdens gang, og særlig i de fem bindene av Escolios a un texto implícito (1977, 1986 og 1992). I sine senere verker forsøkte han å definere det «reaksjonære», som han identifiserte med en bekreftende måte å plassere seg selv etsteds forbi den tradisjonelle aksen av høyre og venstre.[trenger referanse] På grunnlag av en katolsk tradisjonalisme og påvirket av Friedrich Nietzsche og andre, kritiserte han moderniteten.[trenger referanse]

Gómez Dávila foretok ingenting for å gjøre sine verker kjent i det brede. Bare gjennom tysk (og senere italiensk, så vel som fransk og polsk) oversettelse ved slutten av 1980-tallet, begynte Gómez Dávila å bli lest av poeter og filosofer, som for eksempel Robert Spaemann, Martin Mosebach, Botho Strauß, Reinhart Maurer, Rolf Schilling, Heiner Müller, Franco Volpi, Asfa-Wossen Asserate og Krzysztof Urbanek.[trenger referanse]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1913 – Født i Bogotá til foreldrene Nicolás Gómez Saiz og Rosa Dávila Ordóñez.
  • 1920 (cirka) – Familien flytter til Paris, Nicolás Dávila begynner på et benediktinsk universitet
  • 1936 – Familien flytter tilbake til Bogotá
  • 1937 – Gifter seg med Emilia Nieto Ramos
  • 1938 – Nace su primera hija, Rosa Emilia Gómez Nieto.
  • 1954 – Utgivelse av Notas. Tomo I, México
  • 1959 – Utgivelse av Textos I Editorial Voluntad, Bogotá
  • 1977 – Utgivelse av Escolios a un Texto Implícito.  Instituto Colombiano de Cultura. Bogotá.
  • 1986 – Utgivelse av Nuevos Escolios a un Texto implícito. Procultura. Presidencia de la República. Bogotá.
  • 1992 - Sucesivos Escolios a un texto implícito. Instituto Caro y Cuervo. Bogotá.
  • 1994 – Dør i eget hjem i Bogotá, 80 år gammel.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Escolios a Un Texto Implicito: Obra Completa. Nicolas Gomez Davila, Franco Volpi.

July 2006. Hardcover, 408 pages. Villegas Editores. ISBN 958-8156-70-X, ISBN 978-958-8156-70-5

  • Notas I, Mexico 1954 (new edition Bogotá 2003).
  • Textos I, Bogotá 1959 (new edition Bogotá 2002).
  • Escolios a un texto implícito, 2 bind, Bogotá 1977.
  • Nuevos escolios a un texto implícito, 2 bind, Bogotá 1986.
  • De iure, i: Revista del Colegio Mayor de Nuestra Senora del Rosario 81. Jg., Nr. 542 (April–Juni 1988), s. 67-85.
  • Sucesivos escolios a un texto implícito, Santafé de Bogotá 1992 (new edition Barcelona 2002).
  • El reaccionario auténtico Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., i: Revista de la Universidad de Antioquia, Nr. 240 (April–Juni 1995), s. 16-19.
  • Escolios a un texto implícito. Selección, Bogotá 2001.
  • Alle origini del mondo, cured by Antonio Lombardi, Villasanta (MB): Limina Mentis, 2013, Translation of Textos I (V) (1959).
  • Scholia to an Implicit Text. Bilingual Selected Edition. Prologue by Till Kinzel. Villegas Editores, Bogotá 2013, ISBN 978-958-8836-00-3

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • AA.VV. Entre Fragmentos. Interpretaciones gomezdavilianas. Alfredo Abad (Coms.) Casa de Asterión Ediciones, Pereira, 2017.
  • Alfredo Abad Pensar lo Implícito. En Torno a Gómez Dávila. Postergraph, Pereira, 2008
  • Alfredo Abad [1] Gómez Dávila y las raíces gnósticas de la modernidad en Revista Ideas y Valores Universidad Nacional No. 142 Bogotá
  • Nicolás Gómez Dávila Crítica e Interpretación, en Revista de Filosofía Paradoxa No. 14 Universidad Tecnológica de Pereira, 2007.
  • Hernán D. Caro: El buen odioso – La apoteósis alemana de Nicolás Gómez Dávila, en: Revista Arcadia, enero 2008.
  • Sergio Knipe: "Anthropotheism: Nicolás Gómez Dávila on Democracy", in: David J. Wingfield (ed.), The Initiate: Journal of Traditional Studies, Issue One, Spring 2008.
  • José Miguel Oviedo: Breve historia del ensayo hispanoamericano, Madrid 1981, s. 150–151.
  • Reinhart K. Maurer: Reaktionäre Postmoderne – Zu Nicolás Gómez Dávila, in: J. Albertz (ed.): Aufklärung und Postmoderne – 200 Jahre nach der französischen Revolution das Ende aller Aufklärung?, Berlin 1991, s. 139–50.
  • Óscar Torres Duque: Nicolás Gómez Dávila: la pasión del anacronismo, in: Boletín Cultural y Bibliográfico 32, No. 40 (1995), s. 31–49.
  • Juan Gustavo Cobo Borda: Nicolás Gómez Dávila, un pensador solitario, in: Cobo Borda: Desocupado lector, Bogotá 1996, s. 94–96.
  • Franco Volpi: Un angelo prigioniero nel tempo, in: Nicolás Gómez Dávila: In margine a un testo implicito, Milano 2001, s. 159–83.
  • Till Kinzel: Vom Sinn des reaktionären Denkens. Zu Nicolás Gómez Dávilas Kulturkritik, in: Philosophisches Jahrbuch 1/2002, s. 175–85.
  • Till Kinzel: Nicolás Gómez Dávila. Parteigänger verlorener Sachen, Schnellroda 2003, ²2005, ³2006.
  • Philippe Billé (ed.): Studia Daviliana. Études sur N. G. D., La Croix-Comtesse 2003.
  • Reinhart Maurer: Ausnahmslose Gleichheit?, i: Die Ausnahme denken (FS Kodalle), bind 2, ed. by C. Dierksmeier, Würzburg 2003, s. 165–76.
  • Vittorio Hösle: Variationen, Korollarien und Gegenaphorismen zum ersten Band der „Escolios a un texto implícito“ von Nicolás Gómez Dávila, in: Die Ausnahme denken, 2003, s. 149–63.
  • Till Kinzel: Ein kolumbianischer Guerillero der Literatur. N. G. D.s Ästhetik des Widerstands, in: Germanisch-Romanische Monatsschrift 1/2004, s. 87–107.
  • Virgil Nemoianu: Nicolás Gómez Dávila: Parteigänger verlorener Sachen (review), in: MLN – bind 119, Number 5, December 2004 (Comparative Literature Issue), s. 1110–1115.
  • Till Kinzel: Denken als Guerillakampf gegen die Moderne, in https://web.archive.org/web/20070731214655/http://www.aphorismus.net/beitrag17.html
  • Prawdziwy reakcjonista. Nicolásowi Gómezowi Dávili w stulecie urodzin, Krzysztof Urbanek [red.], Furta Sacra, Warszawa 2013.
  • Oczyszczenie inteligencji. Nicolás Gómez Dávila – myśliciel współczesny?, Krzysztof Urbanek [red.], Furta Sacra, Warszawa 2010.
  • Między sceptycyzmem a wiarą. Nicolás Gómez Dávila i jego dzieło, Bogna J. Obidzińska, Krzysztof Urbanek [red., red.], Furta Sacra, Warszawa 2008.
  • Krzysztof Urbanek, „En torno a Nicolás Gómez Dávila”, Paradoxa. Revista de Filosofía, Nr 14, Diciembre de 2007 (Colombia).
  • Krzysztof Urbanek, „Nicolás Gómez Dávila – myśliciel świadomie niekonserwatywny”, Cywilizacja, Nr 23/2007.
  • Krzysztof Urbanek, „EX OCCIDENTE LUX II”, [w:] Nicolás Gómez Dávila, Następne scholia do tekstu implicite, tłum. Krzysztof Urbanek, Wydawnictwo Furta Sacra, Warszawa 2008.
  • Krzysztof Urbanek, „Nicolás Gómez Dávila i demokracja”, Pro Fide Rege et Lege, 1/2007.
  • Krzysztof Urbanek, „Nicolás Gómez Dávila – myśliciel nieznany”, [w:] Z myśli hiszpańskiej i iberoamerykańskiej. Filozofia – literatura – mistyka, Dorota Sepczyńska, Mieczysław Jagłowski [red., red.], Instytut Cervantesa w Warszawie, Instytut Filozofii UWM w Olsztynie, Katedra UNESCO UWM w Olsztynie, Wydział Socjologii i Pedagogiki WSIiE TWP w Olsztynie, Olsztyn 2006.
  • Till Kinzel: Randbemerkungen zu Nicolás Gómez Dávila als Lehrer des Lesens. In: Einfache Formen und kleine Literatur(en). Für Hinrich Hudde zum 65. GEburtstag.Ed. Michaela Weiß / Frauke Bayer, Heidelberg: Winter, 2010, s. 77–88.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 118553[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicolás_Gómez_Dávila&oldid=23774612»