Det Norske Selskab (1859)
Det Norske Selskab var en forening stiftet i november 1859 av forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, etter mønster av det tidligere Norske Selskab, etablert i København i 1772. Stiftelsesmøtet fant sted i Frimurerlosjens lokaler, som ble det faste samlingssted for foreningens møter. Der var det også stilt et klaver til disposisjon.
De to dikterne hadde invitert musikere, litterater og politikere til å delta: Ole Bull, Ludvig Mathias Lindeman, Johan Didrik Behrens, Aasmund Olavsson Vinje, Paul Botten Hansen, Hartvig Marcus Lassen, Johan Ernst Sars, Olaf Skavlan, Johan Sverdrup og Ole Richter var blant dem som deltok på stiftelsesmøtet. Snart kom også Jonas Lie og den 18 år gamle Rikard Nordraak med. Bjørnson ble tidlig den sentrale personen, men han understreket alltid at ideen var Ibsens.
En senere postmester i Drammen, Ole Hansen (1827-1908), har gitt et levende bilde av de ukentlige tirsdagskveldene i losjen, med Ibsen og Bjørnson vandrende omkring, og Johan Sverdrup sittende fornøyd i sofakroken: «Ibsen lod ogsaa til at være tilfreds. Han holdt aldrig nogen tale, men lyttede, gik frem og tilbage og smaalo. Naar Ole Bull tog felen frem, da løsnet begeistringens rullende fond. Naar jeg undtager Bjørnson, har ingen anden kunnet lægge saa meget vakkert til rette for mig. [...] Lindemans spil paa hine selskabskvælder kan heller ikke glemmes. En rigdom af folkemelodier fyldte salen under hans spil.»[1]
Folk møtte ivrig fram, og det ble musisert, talt og krysset klinger. De fremste talerne var Bjørnson og Sverdrup. Ibsen sa stort sett ingen ting, men møtte jevnlig opp. Formålet var ganske enkelt å arbeide for nasjonale interesser. Det sier seg selv at selskapet ble et viktig forum både for medlemmene selv, og for den kulturelle og politiske utviklingen i landet. Spesielt var det første året betydningsfullt, da så mange ledende personligheter var med og preget miljøet. Men selskapet levde i mange år.
[rediger | rediger kilde]
Selskapet må ikke forveksles med herreklubben Norske Selskab (1818) som fantes i Christiania samtidig. Mens Ibsen- og Bjørnson-selskapet var dominert av yngre kunstnere og litterater var 1818-selskapet en selskapsklubb stort sett for eldre menn fra forretningslivet.
Christen Collin skriver om navnetyveriet: «Stifterne av «det norske selskap fra 1859 synes med flid å ha set bort fra, at det gamle norske selskap, hvori Wessel var det levende midtpunkt, efter adskillelsen fra Danmark blev overflyttet til Norge og endnu eksisterte, men – efter hva Vinje sier i Dølen – alene som «eit samlag til sellskap med mat og drykk og kortspil»».[2].
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christen Collin: Bjørnstjerne Bjørnson. Hans barndom og ungdom. Anden, gjennemsete og forøkede Utg. Bd. II H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) Kristiania 1923.
- Erik Henning Edvardsen: «Det norske Selskab av 1859» (s. 76-80) i: Henrik Ibsen om seg selv'. Genesis forlag, Oslo 2001. ISBN 82-476-0211-3.