Våren har koblet grepet. Planter og trær blomstrer, og omgivelsene blir grønnere for hver dag som går.
Det betyr flere og bedre muligheter til å skaffe seg egne matingredienser ute i naturen.
Å komme i gang er ganske enkelt, sier fagrådgiver Rebecca Biong i Naturvernforbundet.
– Finn ut hvilke arter du har plukket, eller har lyst til å plukke. Du må ikke spise noe hvis du ikke vet hva det er.
Nå skal du få vite litt mer om noen av vekstene det er mulig å plukke, tilberede og servere.
Brennesle
Mange forbinder planten med svie og kløe, men den kan også brukes til å lage god mat.
Biong sier at brennesle har mange av de samme egenskapene som spinat, og at man ikke trenger å være redd for å plukke så mye at man skader arten.
Unge skudd brenner ikke, men for å være helt sikker på å unngå ubehag, kan det være greit å ta noen forholdsregler.
– Det letteste er kanskje å ha på seg hansker og ta med saks og pose, så slipper man å tenke på det.
Geitrams
Planten med de rosa blomstene kan bli inntil to meter høy. Den er vanlig over hele landet, ifølge Store norske leksikon.
Geitrams kan brukes rå i salater, eller kokes på samme måte som en grønnsak.
Unge blader og skudd kan spises og brukes i te.
- Det er kraftig spredning av pollen i store deler av Sør-Norge. Elias (20) mener det er ødeleggende for livskvaliteten.
Granskudd
Mange bruker gran som juletre i desember. På denne tiden av året er det mulig å bruke skudd til å lage saft, sirup og dressinger.
De lysegrønne skuddene, som sitter ytterst på greinene, plukkes før de spirer.
Løkurt
Løkurten er ikke blant de mest kjente artene, men finnes mange steder i Norge. Den trives aller best der det er litt fuktig, forteller Biong.
– Hvis man gnir bladene, lukter det veldig tydelig løk. Hvis du lurer på om du har funnet den, er det et veldig greit kjennetegn.
Biong forteller at det er trygt å spise hele planten, men at det er bladene som smaker best. Hun anbefaler å plukke løkurten tidlig i sesongen fordi den blir bitrere etter hvert.
Mjødurt
Mjødurten blomstrer fra juni til september.
Den finnes i hele landet og har fått navnet sitt fordi den har blitt brukt som krydder i mjød, øl, vin og brennevin, ifølge Store norske leksikon.
Mjødurten inneholder mye C-vitamin. Smaken kan minne om honning, sitrus, mandel og vanilje.
Skvallerkål
Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker seg i skyggefulle kratt, grøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller.
Kålen kan blant annet brukes i suppe og pesto.
Strutseving
Når disse er små og sammenrullede kan de brukes på samme måte som asparges. Det er viktig at de ikke forveksles med andre bregnearter, sier Biong.
– Stilken har en U-form, på samme måte som stangselleri. Den er også helt glatt, uten hår eller brune prikker.
Strutseving er lett å plukke, men av hensyn til arten bør man forsyne seg med måte, forteller Biong.
– Det er veldig viktig at man ikke plukker mer enn rundt en tredjedel av plantene man finner.