Disse ingrediensene kan du plukke selv – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Disse ingrediensene kan du plukke selv

Nå er det mye som spirer og gror i naturen. Her får du vite mer om noen av vekstene som kan bli til god mat.

Brennesle

BRENNESLE: Bør plukkes med hansker og oppbevares i pose.

Foto: Elias Håvarstein / NRK

Våren har koblet grepet. Planter og trær blomstrer, og omgivelsene blir grønnere for hver dag som går.

Det betyr flere og bedre muligheter til å skaffe seg egne matingredienser ute i naturen.

Å komme i gang er ganske enkelt, sier fagrådgiver Rebecca Biong i Naturvernforbundet.

– Finn ut hvilke arter du har plukket, eller har lyst til å plukke. Du må ikke spise noe hvis du ikke vet hva det er.

Nå skal du få vite litt mer om noen av vekstene det er mulig å plukke, tilberede og servere.

Rebecca Biong

I verneområder kan det være strengere regler for hva som kan plukkes. Skaff deg kunnskap om området du er i, anbefaler Rebecca Biong.

Foto: Naturvernforbundet /

Les også Vi er så glade i ramsløk at vi er i ferd med å ete han opp

Ramsløk

Brennesle

Brennesle
Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Mange forbinder planten med svie og kløe, men den kan også brukes til å lage god mat.

Biong sier at brennesle har mange av de samme egenskapene som spinat, og at man ikke trenger å være redd for å plukke så mye at man skader arten.

Unge skudd brenner ikke, men for å være helt sikker på å unngå ubehag, kan det være greit å ta noen forholdsregler.

– Det letteste er kanskje å ha på seg hansker og ta med saks og pose, så slipper man å tenke på det.

Geitrams

Geitrams
Foto: Svein Olav Rønning

Planten med de rosa blomstene kan bli inntil to meter høy. Den er vanlig over hele landet, ifølge Store norske leksikon.

Geitrams kan brukes rå i salater, eller kokes på samme måte som en grønnsak.

Unge blader og skudd kan spises og brukes i te.

Granskudd

Unge granskudd
Foto: Tone Rieber-Mohn / NRK

Mange bruker gran som juletre i desember. På denne tiden av året er det mulig å bruke skudd til å lage saft, sirup og dressinger.

De lysegrønne skuddene, som sitter ytterst på greinene, plukkes før de spirer.

Løkurt

Løkurten er ikke blant de mest kjente artene, men finnes mange steder i Norge. Den trives aller best der det er litt fuktig, forteller Biong.

– Hvis man gnir bladene, lukter det veldig tydelig løk. Hvis du lurer på om du har funnet den, er det et veldig greit kjennetegn.

Biong forteller at det er trygt å spise hele planten, men at det er bladene som smaker best. Hun anbefaler å plukke løkurten tidlig i sesongen fordi den blir bitrere etter hvert.

Mjødurt

Mjødurt
Foto: Sten Porse/Wikimedia Commons

Mjødurten blomstrer fra juni til september.

Den finnes i hele landet og har fått navnet sitt fordi den har blitt brukt som krydder i mjød, øl, vin og brennevin, ifølge Store norske leksikon.

Mjødurten inneholder mye C-vitamin. Smaken kan minne om honning, sitrus, mandel og vanilje.

Skvallerkål

Skvallerkål
Foto: Per Marstad

Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker seg i skyggefulle kratt, grøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller.

Kålen kan blant annet brukes i suppe og pesto.

Strutseving

Når disse er små og sammenrullede kan de brukes på samme måte som asparges. Det er viktig at de ikke forveksles med andre bregnearter, sier Biong.

– Stilken har en U-form, på samme måte som stangselleri. Den er også helt glatt, uten hår eller brune prikker.

Strutseving er lett å plukke, men av hensyn til arten bør man forsyne seg med måte, forteller Biong.

– Det er veldig viktig at man ikke plukker mer enn rundt en tredjedel av plantene man finner.

Les også Pynt maten med sommerens blomster

Salat med lam, ertekrem og fioler