Fjas og alvor i skjønn forening

Rim for barn og voksne, står det på forsiden av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborns nydelige diktbok.

Men det vide mottaker­begrepet er ikke uproblematisk.

For tekster som skal leses for et barn, må ikke gå over hodet på barnet. At voksne inkluderes, bevares, det er bra.

Men hvilke barn har et forhold til ord som diagnoser og cellulitt, psykolog­spesialist og kreditt?

Forfatter Ingvild H. Rishøi veksler mellom et voksen­perspektiv og et barne­perspektiv. Det forringer verdien for barna.

For en voksen leser, derimot, danser tekstene surrealistisk samba i veksling med vemodig vals.

Skriver med politisk snert

Men ofte oppnår duoen å treffe både barnet og den voksne. Det gjelder særlig når Rishøi tar fatt i det farlige:

I diktet «Bursdags­problemer» begynner en gruppe dronninger fra ulike land å slåss. Rishøi skriver at dronningen av Israel spiste hele kaka selv, mens dronningen av Libanon ikke ville ha det sånn.

Diktet kan leses som en realistisk bursdags­krangel. Det kan også leses som en aktuell politisk ytring. Her treffer forfatteren planken.

Ingvild H. Rishøi er ikke snauere enn at hun skriver sine egne varianter av Einar Skjæraasens «Danse mi vise, gråte min sang» og Evert Taubes «Byssan lull». Det gjør hun med varsom hånd, og jeg synes hun får det godt til.

I hennes versjon er det ikke kittelen, men faren som er full.

En full og ustadig far rokker ved det trygge og vante. Her fungerer bruddet med den velkjente vugge­sangen godt, både formelt og tematisk.

Inn i en sterk tradisjon

Tretten år etter at Rishøi og Kaltenborn ga ut den pris­belønte «Pling i bollen. Fine og ufine barnerim», er de tilbake med en oppfølger.

Bendik Kaltenborn er enda bedre enn sist. Illustrasjonene hans griper meg både med sin overdrevne, ekspresjonistiske stil og med sine subtile kunst­referanser og krasse klør.

Han kombinerer fargesterkt fyrverkeri med minimalistiske linjer: Han lar natten være en fryktinngytende sort panter, som ikke desto mindre vugger barna trygt i søvn i dens enorme, myke hale.

Nydelig er også Rishøis kjærlighets­erklæring til Oslo, byen hun beskriver som pen og stygg, fin og fæl, mørk og lys.

Jeg får Lillebjørn Nilsens klassiker på øret når jeg leser disse diktene, som fint strukturerer diktsamlingen.

Muhammed og Maria er gjennomgangs­figurer. De får hilsener gjennom dagen, i likhet med storbyens mangfoldige innbyggere.

Stor variasjon

Mens noen av diktene byr på surrealistisk tøys, har andre en dypere grunntone. Rishøi har i hele sitt forfatterskap vært opptatt av mennesker på skygge­siden. Den solidariteten synes også her.

Et dikt om lus som skriver brev til håreieren, kan gi en voksen leieboer assosiasjoner til gårdeieren. For barna blir det et eventyr som setter fantasien i gang.

Et litt banalt, men effektfullt dikt om redsel, avslører Kaltenborns mesterskap. Illustrasjonen av natten som en fjell­rygg, lurende med spisse øre-tagger, er nærmest genial:

Bendik Kaltenborn har for øvrig en kreativ hånd med detaljer. Stiliserte eikeblader, som kan minne om Henri Matisse, dukker opp i flere sammenhenger. Knut Steens stiliserte strekmenn fra blokkene i Groruddalen kan springe ut av veggen eller transformeres til seigmenn og kake­pynt.

Sporene skaper sammenhenger for en voksen, og en liten leser kan også få med seg de visuelle koblingene mellom diktene, uten å kjenne til de utenfor­liggende referansene. Det er bra.

Innimellom halter rytmen litt. Når jeg leser versene høyt for meg selv, må jeg flere ganger forskyve et naturlig trykk for å få tekstene til å gå opp.

Men jaggu svinger det også

På Gyldendals nettsider finner vi «Borti natta» i kategorien barne­bøker 6 til 9 år. Under­tittelen Rim for barn og voksne er vel et forsøk på å forsvare den vagt definerte mottaker­gruppen.

Slik jeg leser det, har Rishøi vært vel så opptatt av å tekkes de voksne som skal lese boken, som barna diktene faktisk skal bli lest for.

Det burde være unødvendig, for det er så mye energi og positiv vilje til rytmisk kommunikasjon mellom disse permene. Latter og klokskap side om side. På sitt beste svinger det for både gammel og ung.

Jeg lar meg overbevise av Bendik Kaltenborns tilstede­værelse og fantasi. Med hans illustrasjoner løfter boken seg til å bli stor kunst.