Hvem giftet seg med Louisa Petty, Countess of Shelburne?

Louisa Petty, Marchioness of Lansdowne (née FitzPatrick; 1755 – 7 August 1789), known as Louisa Petty, Countess of Shelburne from 1779 until 1784, was the youngest daughter of John FitzPatrick, 1st Earl of Upper Ossory, and his wife Lady Evelyn (née Leveson-Gower; daughter of John Leveson-Gower, 1st Earl Gower).

Petty's eldest brother was John FitzPatrick, 2nd Earl of Upper Ossory. She had a younger brother Richard, who also became a noted statesman and soldier, and an elder sister, Mary. She married, as his second wife, William Petty, 2nd Earl of Shelburne, who served as Prime Minister for 10 months in 1782–83, and was afterwards created Marquess of Lansdowne. The couple were married on 8 July 1779 and had a son, Henry Petty-Fitzmaurice, 3rd Marquess of Lansdowne, and a daughter, Lady Louisa Fitzmaurice.

She died on 7 August 1789.

William Petty FitzMaurice, 1. marki av Lansdowne, (født 2. mai 1737 i Dublin, død 7. mai 1805 i London) var en britisk whigpolitiker. Han var statsminister fra 1782 til 1783. Han var kjent som jarlen av Shelburne mellom 1761 og 1784, som er den tittel han er mest kjent som historisk sett.

Han var eldste sønn av John Petty, 1. jarl Shelburne, og Mary FitzMaurice. FitzMaurice, som først brukte navnet William Petty, vokste opp i Syd-Irland og gikk på Christ Church College ved University of Oxford.

Han gikk inn i hæren i regimentet til general James Wolfe. Under syvårskrigen utmerket han seg ved raidet mot Rochefort og slaget om Minden. Han ble forfremmet til oberst og etter Georg IIs død og Georg IIIs maktovertagelse, ble han utnevnt til adjutant for kongen.

I 1760 ble han valgt inn i parlamentets underhus. Med farens død året etter arvet han tittelen jarl av Shelburne, og tok sete i overhuset. Gjennom sin tjeneste for kongen var han blitt kjent med John Stuart, og i de første årene i parlamentet allierte han seg med Stuart mot William Pitt den eldre. Imidlertid endret han gradvis syn på Pitt. Han var medlem av regjeringen en kort periode i 1763, men trakk seg da Pitt ble nektet regjeringsplass. Da Pitt kom tilbake til makten i 1766 fikk Petty på nytt sete i regjeringen. Imidlertid ble han avsatt i 1768 på grunn av sin ettergivende politikk overfor de amerikanske koloniene.

Etter at Frederick Norths regjering falt i 1782 fikk Petty ansvar for det nydannede innenriksdepartementet. Da statsminister Charles Watson-Wentworth døde uventet bare noen få måneder senere ble han utnevnt til ny statsminister. Charles James Fox nektet å akseptere Pettys regjeringsovertakelse, og trakk seg fra regjeringen sammen med sine støttespillere. En av dem som ble trukket inn som erstattere var den 23 år gamle William Pitt den yngre. Fox og North, som tidligere hadde vært bitre fiender, fant nå sammen i opposisjon, og i 1783 hadde de tilstrekkelig støtte i parlamentet til å tvinge fram et regjeringsskifte mot kongens ønske.

Etter dette trakk Petty seg ut av politikken og levde resten av livet på sine gods. Etter William Pitt den yngres maktovertagelse i 1784 ble han utnevnt til marki av Lansdowne, en ny tittel som ble opprettet for ham. Etter hans død ble biblioteket hans kjøpt av British Museum.