En omfattende studie blant overlevende og pårørende etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, viser at de berørte har dårligere livskvalitet og helse enn andre.

De som overlevde, og familiene til de som døde i den dramatiske ulykken for 44 år siden, har bare i liten grad fått den oppfølgingen de fortjente. Det slo Riksrevisjonen fast i 2021.

I en studie som Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført sammen med Kielland-nettverket, slås det fast at en riktig oppfølging ville hatt en betydningsfull effekt.

– Det er helt utrolig at ingen har fått hjelp fra storsamfunnet, verken med terapi eller økonomi. Og hvis noen tror at staten har gitt erstatning, så er det ikke riktig. Kun den enkelte families forsikringer og fagforeningsmedlemskap ga noe støtte like etter, sier leder Anders Helliksen i nettverket.

Helliksen var som 20-åring selv om bord i Alexander Kielland-plattformen da ulykken skjedde.

Fremdeles preget

Boligplattformen Alexander Kielland kantret torsdag 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen da ett av de fem plattformbeina brakk av i høy sjø. Av de 212 om bord omkom 123 menn. 30 av dem aldri ble funnet.

I den nye rapporten fra NKVTS er til sammen 170 personer intervjuet. Det er overlevende, enker, barn av overlevende og døde, og andre slektninger. Noen forholder seg til ulykken som et vondt minne, men er ikke særlig preget av den. Andre er derimot sterkt preget og beskriver at den fremdeles har stor innvirkning på livene deres.

– Resultatene fra denne undersøkelsen viser at de berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever, skriver forskerne i sin konklusjon.

Barna rammet

I konklusjonen skriver forskerne også at særlig mange av barna til dem som mistet livet i ulykken, måtte håndtere tapet av faren samtidig som moren var hardt rammet av sorg og sjokk.

– I en slik situasjon kunne det vært særlig betydningsfullt med noen som sørget for trygghet, forutsigbarhet og tilrettelegging i hverdagen, skriver forskerne.

Nettverket som er etablert etter ulykken, har aldri mottatt noen form for offentlig støtte. I 2021 beklaget Stortinget fraværet av hjelp og støtte til de berørte av ulykken.

Kevin Campbell (54), som fikk over 200 kamper for Arsenal på 1990-tallet, er innlagt på sykehus i dårlig forfatning.

Både Arsenal og Everton har lagt ut støttemeldinger på X etter at nyheten ble kjent. Campbell skal ifølge BBC være svært dårlig.

Microsoft skal i løpet av to år investere nærmere 34 milliarder svenske kroner på KI og skytjenester i Sverige, opplyser selskapet.

Den amerikanske teknologigiganten skal også lære opp 250.000 svensker i bruk av den nye teknologien.

Ti personer har mistet livet i trafikken i mai. Seks av dem var menn på motorsykkel, noe Trygg Trafikk omtaler som en fryktelig start på MC-sesongen.

Så langt i år har 38 personer omkommet, noe som utgjør tre flere enn i samme periode i fjor, skriver Trygg Trafikk i en pressemelding.

23 ansatte ved Folkehelseinstituttet (FHI) er tatt ut i streik i forbindelse med mandagens opptrapping. Skadedyrkontrollen og kommunikasjonsavdelingen rammes.

Det skriver FHI i en pressemelding mandag.

Deler av et tog med 185 passasjerer om bord sporet av sørvest i Tyskland etter at jernbanesporene ble rammet av et jordskred som følge av kraftig regnvær.

Ingen ble skadet i avsporingen, som skjedde sent lørdag kveld, og passasjerene ble evakuert fra toget tidlig søndag, ifølge en talsperson for den nasjonale jernbaneoperatøren.

Oljekartellet Opec og flere andre land har besluttet å forlenge kuttene i oljeproduksjonen fram til slutten av 2025 for å holde prisene oppe.

Opec+ består av Opecs tolv medlemsland og ti andre oljeproduserende land, blant annet Russland.

Bakteriell nyresyke (BKD) er avdekket på tolv av Lerøys oppdrettsanlegg i Midt-Norge siden januar i fjor. Smittekilden er fortsatt ukjent.

Tre uker etter at 8400 laks rømte fra Lerøys anlegg på Reitholmen i Trøndelag, har oppdrettsgiganten gjenfanget en mindre andel.

I Midt- og Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,2 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 33,4 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 5,9 øre høyere enn søndag og 4,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 63,4 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 81,1 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 45,6 øre høyere enn søndag og 0,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 73,9 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 37,08 øre høyere enn søndag og 1,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.