Statkraft pøser penger inn i lite lønnsomme prosjekter utenfor Norge

Statseide Statkraft var ved årsskiftet verdsatt til 388 milliarder kroner, og er Norges nest mest verdifulle selskap etter Equinor. Det er ikke så rart siden selskapet sitter på gullkalven – den norske vannkraften.

Norsk vannkraft ligger under forretningsområdet «Nordics», som i første kvartal hadde et underliggende driftsresultat på 12 milliarder kroner. Avkastningen på sysselsatt kapital (ROACE) utgjorde hele 36,7 prosent i første kvartal, og på helårsbasis i fjor var avkastningen 37,8 prosent.

Verre står det til i Statkrafts utenlandssatsinger «Europe» og «International». Forretningsområdene bidro med et underliggende driftsresultat på henholdsvis 418 og 170 millioner kroner. Med andre ord bidro utenlandssatsingen til Statkraft med bare 4,3 prosent av konsernets samlede driftsresultat.

Avkastningen på sysselsatt kapital utgjorde 6,4 prosent for Europa-satsingen, og kun 1,6 prosent for «International».

Tror på lønnsomhet over tid

Det står i sterk kontrast til hvor mye Statkraft har investert utenfor Nordens grenser. Ifølge førstekvartalsrapporten har Statkraft gjort investeringer på 28,5 milliarder kroner i «Europe» og 36,8 milliarder kroner i forretningsområdet «International».

I Norden beløper investeringene seg til 85,6 milliarder kroner. Dermed er 43 prosent av Statkrafts investerte kapital nå utenfor Norden – som har milevis lavere avkastning.

– Er dette god kapitalallokering?

– Forretningsområdene «Europe» og «International» er begge i en vekstfase der det brukes store ressurser på forretningsutvikling og bygging av ulike former for ny, fornybar kraftproduksjon, mens Norden i stor grad omfatter drift av nedbetalte vannkraftanlegg. Avkastningen på sysselsatt kapital må derfor sees i lys av dette. Vi har god tro på at våre investeringer i Europa og Internasjonal vil gi god lønnsomhet over tid, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal.

– Hvilken avkastning forventer dere i «Europe» og «International» på sikt?

– Når det gjelder fremtidig ROACE gir vi ikke guiding på det, sier hun.

Avkastningsmål: 12 prosent

I kvartalsrapporten skriver Statkraft at målet er å levere en solid avkastning på kapitalen. Målet er å ha en avkastning på sysselsatt kapital (ROACE) som overstiger 12 prosent.

«De rapporterbare segmentene har ulike risiko- og forretningsmodeller, og befinner seg på forskjellige utviklingsstadier. Derfor forventes det at noen av segmentene vil oppnå en ROACE høyere enn 12 prosent, mens andre vil ligge under», skriver Statkraft.

I første kvartal var Statkraft-konsernets samlede avkastning på sysselsatt kapital 24,5 prosent. Det betyr at Statkraft venter vedvarende lav avkastning på utenlandssatsingen. 

Statkrafts forpliktede investeringer fra 2024 til 2027 beløper seg til 66 milliarder kroner, hvorav 32 milliarder kroner kommer i 2024. 

– Hvor mye av investeringene skal gjøres utenfor Norden?

– Investeringene på 32 milliarder i 2024 knytter seg i all hovedsak til prosjekter utenfor Norden. Rundt to tredjedeler knytter seg til betaling for kjøpet av Enerfin, som har all sin aktivitet utenfor Norden, i hovedsak i Spania og Brasil, sier Vartdal.

Vil ikke kommentere avkastningskrav

I kvartalsrapporten skriver Statkraft at det planlegger å investere mellom 34 og 55 milliarder kroner i kapasitetsoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk, demningsrehabiliteringer og modernisering av eldre anlegg.

– De største investeringene i Norden knytter seg til vedlikehold/rehabilitering av norsk og svensk vannkraft, samt noe nettinvesteringer gjennom datterselskapet Skagerak Energi, sier Vartdal.

– Hvilket avkastningskrav bruker dere på investeringene utenfor Norden?

– Felles for alle våre prosjekter og investeringer er at de må møte våre avkastningskrav, justert for risiko knyttet til land, teknologi etc. Alle investeringene vurderes jevnlig opp mot avkastningskravene, og blir gjenstand for nedskrivninger dersom verdiene ikke lenger møter avkastningskravene. For øvrig kommenterer vi ikke våre konkrete avkastningskrav, sier Vartdal.

KLART BUDSKAP: Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) mener eierskapet til de norske vannkraftverkene bør skilles ut i et eget heleid statlig selskap, mens driften av vannkraften, den øvrige virksomheten i Norge og de internasjonale engasjementene bør samles i et annet selskap som kan delprivatiseres etter Telenor- og Equinor-modellen. Foto: Ivan Kverme

Taler for delprivatisering

Ifølge Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) er statens utbytteforventning at Statkraft deler ut 85 prosent av realisert overskudd fra norsk vannkraftvirksomhet som utbytte, og tilsvarende 35 prosent av realisert overskudd fra øvrig virksomhet. 

– Det mener jeg er et fornuftig nivå, som gir selskapet forutsigbarhet. Det reflekterer også at norske vannkraftverk stort sett er nedbetalte, mens den internasjonale porteføljen er i en vekstfase, sier han.

Han mener det ikke er noen grunn til at norske skattebetalere skal ta all risikoen for denne satsingen.

– På grunn av Statkrafts dominerende posisjon i det norske markedet vil mesteparten av veksten de neste årene komme i den internasjonale porteføljen. Statkraft er allerede den største produsenten av fornybar energi i Europa, og har åpenbart et potensial til å vokse videre. Samtidig er det ingen grunn til at norske skattebetalere skal bære risikoen for denne satsingen alene, sier Astrup.

– Jeg har derfor foreslått at eierskapet til de norske vannkraftverkene bør skilles ut i et eget heleid statlig selskap, mens driften av vannkraften, den øvrige virksomheten i Norge og de internasjonale engasjementene bør samles i et annet selskap som kan delprivatiseres etter Telenor- og Equinor-modellen. Da sikrer vi en markedstest av de internasjonale investeringene, større åpenhet og lavere risiko for norske skattebetalere, sier han.

Forvalter og samfunnsengasjerte Jan Petter Sissener har ikke satt seg nøye inn i tallene, men har følgende å si om lite lønnsomme investeringer:

– Kan man ikke investere lønnsomt bør man generelt heller dele ut pengene til eierne. Hvilke komparative fortrinn har Statkraft på den internasjonale arena? Innen kraft er det knallhard konkurranse, sier han.

Vannkraft sto for nesten alt

Den delen av Statkraft som skal vokse i årene fremover handler om alt annet enn norsk vannkraft. Det er blant annet snakk om vindkraftverk i Spania og Latin-Amerika, gasskraftverk i Tyskland, bioenergi, havvindparker og solenergi.

I kvartalsrapporten skriver Statkraft at samlet kraftproduksjon endte på 19,4 terawattimer (TWh), opp 1,9 TWh fra første kvartal i fjor. Den største økningen kom i den norske vannkraftproduksjonen som steg fra 13,5 TWh til 14,7 TWh i første kvartal i år. 

Dette innebærer at vannkraftproduksjon i Norge utgjorde nesten 76 prosent av Statkrafts totale kraftproduksjon i perioden. Av note 5 fremkommer det at norsk vannkraft sto for 67 prosent av Statkrafts samlede driftsresultat i første kvartal.

Videre planlegger Statkraft å utvikle mellom 2,5 og 3 gigawatt (GW) ny fornybar energi årlig frem til 2025, bestående av vindkraft, solenergi, og batteri/nett-tjenester. Målet økes til 4 GW per år fra 2030. Tidligere hadde selskapet satt et mål om å bygge ut 9 GW i ny fornybar kapasitet innen 2025.

Så langt i år er det ikke blitt tatt noen nye investeringsbeslutninger.