Foto: Simen Pedersen

Før var han stille og sjenert. Nå er han avslørt som «drittsekk»: – Det er artig å holde på sånn

Erlend Dahl Reitan har gått fra å være en lavmælt og litt blyg innbytter fra Klæbu, til å bli blant de solide stemmene i RBK-garderoben.

Av Marius Dahl

24. september 2020, klokken 20.48:

Rosenborg er små sekunder fra sitt tredje strake avansement i Europa og er på vei til playoff.

Ingen trekker pusten enda, selv om lystavla på Lerkendal lyser opp «1-0». Målscorer Anders Konradsen ble utvist og tyrkiske Alanyaspor har lagt et massivt trykk på RBK i andre omgang.

De farlige sjansene har blitt færre, men innleggene pumpes inn og alt kan skje. Det ville vært for typisk om det smalt en i trynet nå.

Alanyaspor-spillerne er frustrerte og da RBK i siste tillagte spilleminutt får frispark, er tyrkernes senegalesiske innbytter Khouma Babacar er forbanna. Den 191 centimeter høye mannen får så en elleve centimeter lavere klæbygg oppi ansiktet.

Erlend Dahl Reitan ypper til bråk. Og det får han.

Vel nede i bakken koser han seg.

– Full gevinst, sier Erlend Dahl Reitan og smiler lurt et halvt år senere.

Solid røst

Tidligere i vinter var det Erlend Dahl Reitan-show på Nidaros.

Først avslørte han interessante detaljer fra «innsiden» av Rosenborg. Detaljer som gledet alle som er glad i RBK. Som avslørte at spillerne ble forbannet etter en dårlig treningsøkt. Det er som god musikk i ørene til Åge Hareide.

Deretter fikk 23-åringen ros fra analysesjef Geir Hansen, som mener høyreback Dahl Reitan kommer til å være sentral i gjenreisingen av Rosenborg. Det kloke fotballhodet har fortalt Dahl Reitan til å tjuvstarte og slik sørge for solide og raske RBK-kontringer.

Den lavmælte og kanskje litt anonyme unggutten fra Klæbu er gått fra å være en utfordrer til å bli en profil med etterhvert så solid røst.

– Det er en overgang som kommer naturlig. På juniorlaget i RBK var jeg en naturlig leder i gruppa. Jeg har alltid tatt plass i garderoben og på banen, men da jeg kom opp i en profilert gruppe, er det naturlig å holde igjen litt. Man går ikke rett inn og er en leder, forklarer Dahl Reitan.

– Så føler jeg kanskje at i fjor, men i hvert fall i år, at jeg automatisk fikk en større plass i laget. Det henger sammen med at ledere har gått ut og at jeg har vært veldig lenge i klubben. Hvis jeg ikke tar helt feil, er det mitt niende år i klubben. Da er det klart, det er ikke mange som har vært her lenger, fortsetter han.

Det var i vinter at vi satt oss ned med klæbyggen på et bord i hotellrestauranten på Frøya.

Tilbakelent, med venstrebeinet utstrekt, snakket 23-åringen ut om den økende interessen rundt ham. Hvordan det merkes. For fire år siden fikk han hyllest da han gikk opp og dundret inn en straffe mot Start. Nå er forventningene høyere.

Med Gjermund Åsen i Lillestrøm og Pål André Helland muligens på tur ut, kan denne mannen være en av tre trøndere som starter kamper jevnlig i 2021. Sammen med Markus Henriksen og Per Ciljan Skjelbred er Erlend Dahl Reitan sentral i gulldrømmen. Foto: Simen Pedersen

Beklager, Erlend

– Jeg trives med det, men tenker ikke noe på det. Det er bare sånn fotballens natur er. Noen går ut og andre inn. Nå er det en fin gruppe, folk er trygg på hverandre. det er en kompisgjeng og det er det viktigste, sier han.

Noe av det første vi gjør med Dahl Reitan på tomannshånd er å beklage til høyrebacken.

For selv om han hadde vokst seg til en profil og en starter for Åge Hareides Rosenborg, ble høyrebacken bare spurt om de samme, kjedelige spørsmålene i fjor. Den tette og jevne duellen med Vegar Eggen Hedenstad, som dro til Tyrkia etter endt kontrakt.

Selv etter 3-0-tapet mot Viking i Stavanger, der både dommerskandale og keepertabbe var på agendaen, fikk RBK-profilen spørsmålet om Hedenstad.

Da var det nok og Dahl Reitan var pisslei det samme fokuset hver gang.

– Jeg står for det. Jeg skjønner jo at det var en snakkis rundt meg og at det endelig skulle være en ny trøndersk starter. Da ble det automatisk litt slik, det er jo det folk er interesserte i. Men nå var jeg ganske lite i mediene i fjor og hver gang jeg var det, så fikk jeg det spørsmålet, sier Dahl Reitan.

Og ler.

– Også i tillegg etter Viking-kampen da, så må jeg svare på dét, liksom, sier han og smiler.

I tillegg var det noe annet Dahl Reitan var møkklei i 2020.

Himlet med øynene

For høyrebacken var tilbake på Lerkendal etter sitt andre utlån til Bodø/Glimt. Det første – i 2017 – med opprykk fra OBOS-ligaen. Det andre endte med sølv. Tilbake i Trondheim så den hurtige backen fra Klæbu at bodøværingene knuste stort sett alt som var av norske rekorder. De ble tidenes mest suverene seriemester.

– Det var mange folk som spurte om jeg angret på at jeg ikke ble igjen i Bodø/Glimt. Altså, selv i Sandefjord to dager før julaften, så spurte en eller annen materialforvalter i gangene der ...

Dahl Reitan rister på hodet og ler.

Dahl Reitan tenker på gull før han legger seg om kvelden. Foto: Simen Pedersen

– Jeg bare himlet med øynene. Men altså, jeg skjønner at folk spør, de er jo fascinert av det som skjedde der i fjor.

– For det første kom jeg aldri dit at jeg måtte velge. Det valget tok RBK for meg, de ble aldri enige om betingelsene, sier han om muligheten for at han skulle få forlenget sitt utlån.

Så sier han noen ord som bør få enhver RBK-fan til å smelte litt.

– Jeg tror nok det kunne ordnet seg med Glimt om jeg hadde pushet nok på. Men drømmen og målet mitt var Rosenborg, ikke å spille i Glimt.

Det er derimot unaturlig ikke å snakke noe om tiden i Bodø når vi først mimrer.

Var ikke overrasket

For selv om Dahl Reitan ikke fikk gullmedalje, var han med på å bygge laget som ble historiske i 2020. Allerede i 2019 var de på gang. Da var de vinterens kanonlag og de hamret løs fra start, med å banke Rosenborg 2–0 på Aspmyra. Molde var for suverene, men Glimt tok en sterk andreplass.

– Jeg vokste veldig på oppholdet mitt i Bodø, både som person og spiller. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg har mye kompiser i og rundt klubben der. Jeg skal ikke kalle det et hjem, men jeg hadde det veldig fint der, sier han.

– Var du overrasket over hvor gode de var i fjor? 29 poeng foran dere ...

– Jeg var sikker på at de skulle henge med. De beholdt grunnlaget fra året før og hadde de samme spillerne, men altså det får være grenser. Det var umulig å forutse at de var så gode. De kommer til å henge med i 2021 også, sier Dahl Reitan.

Det er jo litt gøy at fjorårets suverene seriemestere «skal henge med» i 2021. For det er slik rosenborgerne snakker.

Selv om RBK har kvalifisert seg til Europa også de siste sesongene, har de vært tydelige på at det ikke er godt nok.

Nå snakkes det om hvordan de skal ta gullet vekk fra suksesstrener Kjetil Knutsen og hans gule hær i nord.

– Selvfølgelig kan vi ta gull. Det er målet og kravet i Rosenborg. Men det er tynt å bare gå rundt og si at målet for året er gull. Målet må være å finne ut hvordan vi skal få så gode prestasjoner at konsekvensen blir gull. Jeg lærte mye av Kjetil Knutsen på dét området. Å sitte og si at målet for året er gull, det er vagt. Virkemiddelet er viktig, sier Dahl Reitan.

- Om jeg får lov av dama

– Åge er jo i større grad en taktiker. Knutsen er mer «peise på uansett». Jeg syns begge to er fine folk og det er undervurdert som leder for en gruppe. Man må være en god pedagog og se alle sammen. Da tror jeg mye er gjort, forteller Dahl Reitan.

– Når jeg legger meg om kvelden, er det gull jeg tenker på. Jeg tenker «enn hvis vi klarer det» ... Det er en stor drøm for meg. Jeg har vunnet noen seriegull før, men det føler jeg ikke at var skikkelig delaktig i. Det hadde blitt gull uansett. Nå skal jeg være med skikkelig, sier Dahl Reitan.

I fjorårets siste hjemmekamp ble sølvvinner Molde slått 3-1 på Aker stadion. Det ble ingen "returkamp" i Molde torsdag, men det blir nye møter utover i sesongen. Kanskje med Erlend Dahl Reitan mot Ohi igjen. Foto: Ole Martin Wold

Gullene fra 2016 og 2018 har han i nattbordskuffen. Det første «skikkelige» skal opp på veggen.

– Om jeg får lov av dama, sier han og smiler.

Sammen med kjæresten bor han i Trondheim, med parets lille hund. Dahl Reitan er en stille og rolig type, med et lunt smil og glad i tur i skog og mark.

På banen har det derimot kommet fram at han er en «drittsekk».

Helland-avsløring

– Det er godt å få det ut! I Bodø hadde jeg også det ryktet, jeg var ekkel på banen, sier han og smiler.

Det var lagkamerat Pål André Helland som knuste isen i podkasten «Spillerrådet» i fjor høst. På spørsmål om hvem som var Eliteseriens tre største «dra-til-tryner», kom han opp med en egen kamerat.

– Han er en ulv i fåreklær, han kan virkelig terge på seg en gråstein. Snakk om å ha fult av tjuvtriks i arsenalet, sa Helland og la flirende til:

– Også har han apatisk og likegyldig utseende, så man blir enda mer provosert, sa høyrekanten.

Dahl Reitan liker det nye stempelet.

– Jeg har alltid vært litt slik. Det er noe jeg tenker på før kamp, at jeg gleder meg til å fyre opp. Lage litt kvalme. Husk at det er enkelte spillertyper som fyrer på alle sylindere, sier han og smiler.

Det fikk den 191 centimeter høye senegaleseren Khouma Babacar erfare 24. september i fjor.

Da presenterte en trøndersk kyniker seg for alvor, da Rosenborg beseiret Alanyaspor i tredje kvalikrunde til Europa League. RBK, som tidligere har irritert seg over tyrkisk kynisme i tidligere exiter, ledet 1–0 da Babacar sprang på banen med tjue minutter igjen. Målscorer Anders Konradsen var utvist og tyrkerne presset på.

Hareide svarte med Dahl Reitan inn på banen og på overtid smalt det mellom innbytterne.

RBK fikk et småbillig frispark og Babacar var rasende. Da kom en elleve centimeter lavere gutt fra Klæbu oppi ansiktet og Babacar dyttet han unna. I bakken falt Dahl Reitan som en sekk.

– Jeg hadde én jobb som innbytter (ving) og det var å lukke kampen. Han som kom inn hadde kort lunte, det så jeg. Da vi fikk et billig frispark, visste jeg at det bare var å vise ansiktet mitt, så ville han dytte meg ... Full gevinst!

– Jeg syns det er artig å holde på sånn. Det er jo usportslig, men man prøver å holde seg innenfor noen rammer. Faktum er at kampen var ferdig idet han gikk av der, sier han fornøyd.

Her har Khouma Babacar fått marsjordre, mens Erlend Dahl Reitan vel ikke hadde det så veldig vondt akkurat her. Foto: Ole Martin Wold

Lagkamerater

Tidligere i uka publiserte Nidaros en sak der Geir Hansen «avslørte» hvordan nettopp Dahl Reitans tjuvstarting skal bli en sentral der av RBK-angrepene.

Så spørs det å se om det er han eller Adam Andersson som starter for RBK i 2021. Dahl Reitan skal i hvert fall få slippe å svare på spørsmål om han i hele år. Han sier likevel at sin nye kollega har kommet bra inn i gruppa.

– Han er en rolig og fin type. Vi har fått et godt inntrykk av ham, både som person og spiller. Det er viktig å ha en gruppedynamikk som fungerer. På hotellet på Frøya hadde det ikke noe å si hvem man satt med og spiste middag. Det er viktig, sier Dahl Reitan.

Kanskje får den nye gjengen mye å juble for i år. Vi avslutter like gjerne med en gjentakelse av det høyrebacken sa om gull:

– Når jeg legger meg om kvelden, er det gull jeg tenker på. Jeg tenker «enn hvis vi klarer det» ...