Lykke til med valget, herr Bakke

En av norsk fotballs mest attraktive trenere har begått fotballens ultimate synd – å forlate klubben sin for erkerivalen. Ingenting fremkaller et mer intenst og langvarig hat enn akkurat det. Særlig når grunnene fremstår som så åpenbare som akkurat nå. Og de er ikke sportslige.

Det eksisterer fortsatt en nesten-religiøs tro på at det finnes noe mer i fotballen enn det øyet kan se og hjernen forstå. Dette ubestemmelige som kan kalles «sjel» eller «hjerte» – og som er grunnen til at supporterne støtter sine klubber, sine spillere og til og med sine trenere, selv når de ikke presterer i nærheten av det man drømmer om fra tribuneplass.

Keiserens nye klær-øyeblikkene kommer når noen avslører illusjonen.

Som når treneren for det elskede laget ditt gjør det eneste virkelig utilgivelige han kan gjøre, ved å gå til erkerivalen.

Og hvor grunnen er én eneste: Penger.

Blir ikke trodd

Geir Bakke kan snakke så mye han vil om at dette er en utfordring til rett tid eller om et mer og mer krevende forhold til spillergruppa i Lillestrøm for ham selv og visstnok særlig assistenttrener Petter Myhre.

Han blir likevel ikke trodd.

Det er ikke mulig å se på dette som et logisk valg rent sportslig for Bakke.

Vel er det fortsatt på et vis akseptert sannhet i norsk fotball at Vålerenga er en sovende kjempe rent sportslig.

Men den søvnen er i så fall av en lengde et sted mellom Tornerose og Tut-ankh-Amon.

Et tilbud han ikke kunne motstå

Denne reelt sjokkerende trenerovergangen skyldes sannsynligvis kun at Vålerenga-eier Tor Olav Trøim de siste par ukene har forbedret lønnstilbudet til Bakke betraktelig, i den grad at det sannsynligvis har endt opp over 5 millioner kroner per år i de 4,5 år kontrakten dreier seg om.

I tillegg måtte Vålerenga løse ut en sum med klausul i Bakkes kontrakt med Lillestrøm, anslått til å være rundt 3 millioner kroner.

Totalutgiften for Trøim og Vålerenga er altså anslagsvis rundt 25 millioner kroner. Også kalt mye penger i norsk fotball.

For en måned siden solgte klubben talentet Odin Thiago Holm til Celtic for 10 millioner kroner mer. Totalt sett er det faktisk en form for finansiell logikk i dette. Isolert sett.

Men utgiftsføringen er neppe over med dette for klubben som gikk med 42 millioner kroner i underskudd i fjor og er helt avhengig av tilskuddene fra nevnte Trøim. Geir Bakke går neppe til Valle uten lovnader om opptil flere kjøp av etablerte stjerner gjennom sommeren. Det er mulig å tenke at spillere som Ohi, Sigurd Rosted eller Håvard Nielsen kan være aktuelle.

Men det gjør på ingen måte tidspunktet og omstendighetene ellers til noe noen ville ha valgt frivillig. Hvis man ikke fikk godt nok betalt.

Du er en gris

«Du blir aldri sjokka i det gamet her», som Lillestrøms sportssjef Simon Mesfin uttrykte det på en pressekonferanse i forbindelse med dagens overgang.

Men man blir det likevel. Fordi det er så sjelden. Og fordi det bryter så mange moralske og emosjonelle grenser. Slikt som man internasjonalt har opplevd når Sol Campbell gikk fra Tottenham til Arsenal, da Mo Johnston gikk fra Celtic til Rangers eller da Luis Figo gikk fra Barcelona til erkerival Real Madrid.

Figo fikk en reaksjon fra fansen som har gått inn i fotball-folkloren. I hans første opptreden på Nou Camp i Real Madrid-drakt, skulle Figo ta et hjørnespark, til enorm pipekonsert. Da ble det plutselig kastet et helt grisehode ned fra tribunen og ned på gresset ved siden av Figo.

Symbolikken var overtydelig. Du forrådte oss. Du er en gris.

Norsk fotballs originale hatoppgjør er nettopp Lillestrøm mot Vålerenga.

Den originale synd

Alt startet så alminnelig som man føler man kan få det, nemlig med Olsen og Hansen – eller Terje og Rune, som de også het – som før 1976-sesongen gikk fra et nynedrykket Vålerenga til Lillestrøm, som den gang var på vei til å bli norsk fotballs nye stormakt.

Dette utløste følelser norsk fotball knapt hadde opplevd.

I den grad at det endte som hatpoesi. I boka tidligere Vålerenga-kaptein og NRK-legende Viggo Johansen har skrevet om klubben, «Vål’enga i våre hjerter», har han gjengitt et dikt skrevet av bydelens store dikter, bare kalt «Kyter’n», etter de to overgangene fra hovedstadsklubben til oppkomlingene fra Romerike:

LØNNEN

Hør, Terje og Rune
fra Vålerenga.
Judas Iskariot
ble fristet av pengene.

For lønn for sin dåd,
sin dårlige bragd,
ble Judas av gjengen –
apostlene – jagd.

Så angret han bittert.
Da var et for sent.
For alle som svikter
får lønn som fortjent.

Det kunne like gjerne vært skrevet på Lillestrøm i dag.

Siden den gang har rivaliseringen mellom de to klubbene vært intens.

Bakke gul og blå

«En kontroversiell overgang», kalte Bakke det selv i dag. Og lød som om han mente dét var alt det var. Et understatement kunne ikke vært sterkere.

Romerikingen Bakke, som er fra Rælingen og selv spilte lenge i barndomsklubben Strømmen, fikk også spørsmålet i dag om han nå følte seg mest blå eller gul. Det var her han virkelig gjorde seg til latter.

Bakkes svar var nemlig «jeg føler meg gul òg blå».

Man er ikke det ene eller det andre i fotball. Det bryter med alt fotballen er bygget på. Og det burde Bakke vite godt.

Hvis Bakke føler seg gul og blå, burde han heller tatt over Jerv, som også trenger ny trener, etter at Arne Sandstø denne uka gikk til danske Midtjylland.

Godt valg

«Når jeg har vært gjennom sentrifuga i dag og de neste dagene og kanskje enda litt til» så skal visst alt bli bedre, mener Bakke. Men det er langt fra sikkert at det skjer. Om Vålerenga er fornøyde med sin nye trener, og sannsynligvis med rette, er det ingen garanti for suksess. For Bakke kommer til å bli satt under press for å prestere fra første dag, med et lag som i beste fall har nådd middelmådighet denne sesongen.

Men Bakke har gjort sitt valg, som både han og Vålerenga håper det skal bli det lykkelige.

Verre er det for hans bror. Ulf Erik Bakke sitter nemlig i kommunestyret i Lillestrøm. I høst søker han gjenvalg som nummer 7 på Arbeiderpartiets liste.

Ingen skal påstå lillebror Geir har gjort det enklere for en allerede gulblå familie også å skulle få røde stemmer i stasjonsbyen uten hovedtrener når det kommer til september.