De skal arve 456 milliarder kroner – og ta over landets største bedrifter

Noen bygger bedrifter selv. Andre jobber beinhardt for lederroller i store konsern. En liten gruppe går imidlertid en helt annen vei til toppjobber i næringslivet: de arver.

Finansavisen har kartlagt ti av Norges rikeste og mektigste familier, som er i ferd med å gjennomføre generasjonsskifter. Barn av disse familiene skal til sammen arve 456 milliarder kroner, ifølge Kapital. Arven handler imidlertid om langt mer enn penger, men også om makt, innflytelse og ansvar. Familiene på listen planlegger nemlig å overføre kontrollen av familiebedriftene til barna. Dette gjelder bedrifter med stor betydning for norsk næringsliv, som Aker, Strawberry og Canica, kontrollerende eier i Orkla. 

Arvingene er i godt selskap. Forskning fra BI viser at 70 prosent av norske virksomheter er familiekontrollerte, og at 40 prosent av de familieeide bedriftene rekrutterer toppledere fra egen familie. En rapport publisert av høyskolen i 2018 fant også at familieeide bedrifter i gjennomsnitt er mer lønnsomme enn bedrifter som ikke er familieeid. Ifølge Charlotte Østergaard, professor ved BI og CBS, kan dette endre seg ved et generasjonsskifte. 

– Forskning viser at toppsjefer som er rekruttert internt i familier er dårligere på å generere vekst i inntektene enn sjefer som er hentet utenfra. Familiebedrifter med en arving som sjef vokser derfor saktere etter generasjonsskiftet enn andre bedrifter. Unntaket er når arvingene har jobbet utenfor familiebedriften tidligere, sier hun, og fortsetter:

– Det er egentlig ikke så rart. Når man kun rekrutterer fra egen familie, går man potensielt glipp av mye talent utenfra. 

Østergaard mener likevel en høy konsentrasjon av familiekontrollerte bedrifter kan ha en stabiliserende effekt på næringslivet. 

– Vi ser at familiebedrifter sparker færre i nedgangstider, og ansetter færre i oppgangstider. På den måten virker de stabiliserende på økonomien. Hvorvidt det er bra for økonomien eller ikke, er et åpent spørsmål. Fra et effektivitetsperspektiv vil man gjerne at ressurser fort skal allokeres dit det er vekstmuligheter.  På den annen side er det store menneskelige kostnader forbundet med arbeidsløshet, sier hun.  

– Enorme verdier 

Uavhengig av om arvingene er best egnet til toppjobbene, eller hvorvidt deres ledelse er det beste for økonomien, vil Norges mektigste likevel gjennomføre generasjonsskifter i årene som kommer. Ifølge toppsjef Alexander Heiberg i Formue står de fleste bedriftene foran sitt første skifte. 

– Veldig mange norske bedrifter ble startet mellom 1970 og 1990, og står foran et generasjonsskifte nå, sier han. 

Administrerende direktør Michael V. Siversten i Söderberg Wealth Management har lagt merke til samme mønster. 

– De neste tiårene er det enorme verdier som skal skifte hender, sier han. 

Begge mener det viktigste familiene kan gjøre for å lykkes er å planlegge tidlig. For flere på listen har dette allerede begynt ved at barna tildeles styreverv og ulike stillinger i selskapene. Sivertsen mener det er særlig store forskjeller mellom foreldre og barn i familiene som skal gjennomføre sitt første generasjonsskifte.

– Man ser gjerne profesjonalisering av selskapet i andre generasjon. De har ofte høyere utdanning enn foreldrene sine, sier han, og legger til:

– Jeg opplever også en høy grad av ansvarlighet blant neste generasjon. De har en konservativ økonomisk tilnærming, men et sterkt samfunnsengasjement. Det er kanskje en luksus gründeren ikke kunne ta seg i en oppbyggingsfase.

Fredriksen-familien

Norges rikeste mann har holdt kortene tett til brystet når det gjelder struktureringen av sitt eget imperium. Det er derfor ukjent hvorvidt hans tvillingdøtre har fått eierandeler i Seatankers, eller holdingselskapet Greenwich Holdings. Det hersker imidlertid ingen tvil om at døtrene er tiltenkt sentrale roller.

Begge jobber i Seatankers Management, og har flere styreverv i Fredriksen-systemet. Tvillingene skal også ha vært viktige drivkrefter bak Fredriksens diversifisering fra nesten utelukkende å satse på shipping og offshore til også å omfatte tryggere havner, som eiendom og aksje- og obligasjonsfond.

– Jeg tenker på jentene. Jeg vil ikke at de skal oppleve det samme som jeg har vært igjennom. Sånne svingninger hele tiden, sa Fredriksen i et sjeldent portrettintervju med Kapital i 2017.

Begge døtrene sitter i styret til Norwegian Property, og fikk i 2015 ansvar for å styre en investeringsportefølje på to milliarder dollar. Disse satsingene har ifølge Fredriksen gått over all forventning.

– De har faktisk gjort det veldig bra med den delen av formuen som de har primæransvaret for å følge opp. Sannheten er at de har levert resultater som er langt bedre enn hva vi har oppnådd i offshore og shipping, sa han til Finansavisen i 2019.

Jentene har også vært innom Seatankers’ kjernevirksomhet, og Kathrine har tidligere sittet i styrene til både Golden Ocean og Frontline. Nå fokuserer de imidlertid på andre deler av virksomheten.

– I begynnelsen jobbet de med shipping og offshore, men jeg har forstått at de segmentene ikke var noe for dem. Det er jo fortsatt a man's world. Så nå fokuserer de på drift, laks, eiendom og private equity. Det er veldig hyggelig for meg. De gjør en god jobb og jeg er veldig fornøyd, sa Fredriksen til Kapital.

Før de inntok Seatankers fullførte begge jentene utdanning i London. Kathrine er utdannet ved European Business School, mens Cecilie har en bachelor i økonomi og spansk fra London Metropolitan University. Den viktigste utdanningen skal de likevel ha fått fra faren.

– Pappa har holdt oss informert, lært oss alt og diskutert enhver ting med oss, sa Cecilie i intervjuet med Kapital.

Andresen-familien

Johan H. Andresen overførte mesteparten av eierskapet i Ferd til sine to døtre allerede i 2007. Med det ble jentene verdens yngste dollarmilliardærer. De måtte imidlertid ta til takke med B-aksjer, og pappa Johan eier fremdeles 15 prosent av selskapet i form av A-aksjer. Disse aksjene vil døtrene trolig aldri få hendene i. Kort tid etter Finansavisen avslørte at Katharina slo tidligere rekorder med et oppsiktsvektende boligkjøp til 585 millioner kroner, annonserte Andresen at hans A-aksjer – og dermed kontrollen av Ferd – vil overføres til en stiftelse etter hans bortgang.

«Ferd-stiftelsen, som blir en kommersiell stiftelse, har et hovedformål: nemlig å eie A-aksjene og påse at Ferd viderefører sitt samfunnsansvar», skrev han i et åpent brev.

Katharina planlegger likevel selv en sentral rolle i Ferd-systemet.

– Jeg vil gå inn i Ferd, og målet mitt er å bli en aktiv eier. Jeg er fremdeles usikker på akkurat hva slags rolle jeg vil ta. Det jeg vet er at jeg kommer til å være synlig, har hun tidligere sagt til DN.

På LinkedIn beskriver hun seg selv som «en sjette generasjonseier som prøver å finne hennes vei til å bidra til samfunnet.» Til nå har dette tatt form ved styreplass i Ferd, i tillegg til en tidligere stilling som miljø- og bærekraftsansvarlig for salg & kjededrift i Ferd-kontrollerte Mestergruppen. Hun har bachelorgrad fra Regent’s University London, i tillegg til kortere kurs fra eliteskoler som Harvard Business School og LSE.

Lillesøster Alexandra har valgt en annen vei, og har lenge vært en habil hesterytter. Hun er i dag bosatt i USA, der hun med sin amerikanske ektemann driver møbelkonseptet Paramount Wood.

Røkke-familien

Med en eierandel på omtrent 68 prosent i selskapet han bygget opp, Aker, er Kjell Inge Røkke Norges syvende rikeste. Moldenseren startet imidlertid med to tomme hender på en tråler som drev med fisking, og har ingen høyere utdannelse. Dette står i sterk kontrast til hans to eldste barn, som har vokst opp som milliardærarvinger og tatt prestisjeutdannelser i utlandet. Hans to yngste barn har også vokst opp med salt til grøten, men er foreløpig for unge til å ha fullført utdanning eller ta en posisjon i Aker-systemet.

Det er dermed eldstesønnen Kristian som fremstår som den naturlige kronprinsen i Aker-systemet. Han har studert økonomi og matematikk ved London School of Economics (LSE) og BI, i tillegg til en MBA fra Wharton i USA. Kristian startet sin karriere på gulvet i Philly Shipyards i 2007, ble sjef der etter fire år, og er nå toppsjef i Aker Horizons. Han er også styreleder i Philly Shipyards, på siden av flere andre styreverv i Aker-systemet.

Lillesøster Elisabeth er også aktiv i Aker, tidligere som bærekraftsansvarlig i Aker Biomarine og nå som deres representant i styret til The Antarctic Wildlife Research Fund. Hun har en bachelor i økonomi fra University of San Francisco, og har påbegynt, men ikke fullført, medisinstudier ved Universitetet i Oslo, ifølge Kapital.

Røkke senior har imidlertid fremdeles kontroll, og er eneeier i holdingselskapet TRG, som eier andelen i Aker. I 2019 fikk Kristian og Elisabeth en eierandel på 1,75 prosent hver, men en restrukturering i 2023 førte til at faren tok tilbake disse andelene.

Hagen-familien

Torstein Hagen vokste opp under enkle kår på Nittedal, og startet i voksen alder opp Viking Cruises. Selskapet, som ble etablert i 1997, ble børsnotert i New York i mai i år. Det ble priset til 116 milliarder kroner, og Hagen eier fremdeles 52,5 prosent av aksjekapitalen, verdt 61 milliarder kroner. Han har i tillegg full kontroll ved å sitte på 87 prosent av de stemmeberettigede aksjene.

Etter hans bortgang vil disse aksjene sannsynligvis overføres til datteren Karine. I et portrettintervju med Finansavisen i 2023 var han tydelig på at det er hun som etter hvert skal overta.

– Hun står for de samme verdiene som jeg, og er den som best forstår det varemerket vi har bygget opp, sa han til Finansavisen.

Hagen har også en sønn, som ikke er involvert i Viking Cruises. Han har vært åpen om at skilsmissen med sin kone gjennom 50 år førte til en konflikt med far og datter på den ene siden, og mor og sønn på den andre.

Det er altså far og datter som nå er igjen i Viking Cruises. Av et SEC-dokument som ble sendt inn ved børsnoteringen av selskapet, fremkommer det at Hagens stiftelse Possession Settlement eier aksjene i cruise-selskapet, gjennom Pallice Global Inc. Hagen er foreløpig eneste mottaker av inntektene fra stiftelsen, men datteren har en «diskresjonær interesse» i hvordan stiftelsens penger og eiendeler blir brukt, i tillegg til rollen som beskytter.

I dag arbeider Karine som executive vice president i selskapet, og har ansvar for merkevarebygging og produktutvikling. Hun har lenge vært selskapets ansikt utad, blant annet gjennom roller i Vikings video-reklamer. Den fremtidige sjefen av Viking Cruises har en bachelor i økonomi og Sovjet-studier fra Wellesley College, master i Russland- og Øst-Europa-studier fra Stanford og en MBA fra BI.

Hagen-familien

Stein Erik Hagen har bygget opp en stor formue gjennom familiekonsernet Canica. Selskapet har eierinteresser innen retail, konsum og eiendom, inkludert en kontrollerende eierandel i Orkla. Caroline Marie Hagen Kjos, Hagens nest eldste datter, eier majoriteten av Canica. Denne overføringen skjedde i forbindelse med hennes utflytting til Sveits, allerede i 2009.

– Litt av poenget med å plassere det der, er at det ikke er innsyn for media, sa Hagen til DN i 2019.

Han sitter fremdeles på kontrollen gjennom de eneste A-aksjene, som er igjen i Norge gjennom holdingselskapet Tvist 1. Caroline er likevel pekt ut til å ta over selskapet.

– Det er Caroline som er uttenkt til å overta ansvaret for vår virksomhet etter meg, når jeg en gang gir meg. Hun er den av mine barn som har størst interesse og lyst til det, sa Hagen til VG et år etter at datteren flyttet til Sveits.

I den anledning er hun styreformann i Canica, og styremedlem i Komplett og Orkla. Hun er den eneste i søskenflokken som er medlem i Orkla-styret. Hennes mann er for øvrig toppsjef i Canica Sveits, hvor lillebror Carl Erik jobber som prosjektleder. Carl Erik bor også i Sveits, og sitter i styret til Canicas sveitsiske gren. Deres eldre søster er eneste gjenværende søsken i Norge, og sitter blant annet i styret til Jotun. Lillebroren Nicolai er foreløpig ikke i Canica-systemet, og jobber i Verdane i London.

Caroline har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Parsons, mens Nina Camilla har studert på BI, LSE, King's og Harvard Kennedy School. Carl Erik er utdannet innen entreprenørskap fra Zurich Business School. Minstemann Nicolai har studert i London, ved Regent's University og LSE.

Stordalen-familien

Petter Stordalen sa i fjor at det ville vært «jævlig trist» om barna hadde valgt å stå utenfor familiebedriften. Heldigvis for ham har alle tre barna valgt å gå inn i farens hotellimperium, og eier allerede 25 prosent av Strawberry hver, i form av B-aksjer. Stordalen har kontrollen, og eier de resterende 25 prosentene gjennom ordinære aksjer.

De tre har foreløpig valgt hver sin gren av familiebedriften. Emilie, som har studert hotellfag ved Cornell University og tatt master på Imperial, er prosjektleder i hotelldriften. Den eldste sønnen, Henrik, har studert ved befalsskolen og NHH, og jobber i dag i eiendomsavdelingen. Jakob har i likhet med sin søster studert hotellfag ved Cornell University, og jobber i investeringsavdelingen.

Her har han skapt overskrifter med en suksess-satsing på import av vin og brennevin, gjennom Belmonte Beverage Group. Selskapet har siden nyttår inngått avtaler som gir løpende omsetning på over 125 millioner kroner, noe Stordalen junior beskrev som «en slam dunk og home run i ett» til Finansavisen i mars.

Hvem av de tre som en dag ender på toppen, er imidlertid ikke kjent. Stordalen har foreløpig ikke pekt ut sin etterfølger, og ble irritert da DN i 2023 sammenlignet situasjonen med TV-serien Succession, der to sønner og en datter kniver over hvem som skal ta over familiebedriften.

– Vi er et team enn så lenge, og det er det. Det handler om å legge bort egoet sitt, og innse at dette skal vi gjøre sammen, sa Emilie til avisen.

Tollefsen-familien

Ivar Tollefsen kjøpte Heimstaden i 2005, og har siden bygget opp et imperium innen den europeiske boligsektoren. I april i år, 19 år senere, kunne Finansavisen avsløre at sønnen Nick har satt opp et eget fond. Det skal også investere i eiendom, primært i Storbritannia og Europa. Fondet har fått navn Heim Global Investors og vil bli delt i to, hvor det første fondet har en planlagt kapital på 800 millioner pund, mens det andre skal være på 750 millioner euro. Han skal med andre ord hente omtrent 19 milliarder kroner.

Dette skjer på siden av en aktiv rolle i Fredensborg, det øverste selskapet i Tollefsen-systemet. Han har jobbet i selskapet siden 2015, og sitter i styret, der pappa Ivar Tollefsen er styreleder.

Nick fremstår dermed som Tollefsens naturlige etterfølger. Verdiene sitter imidlertid hos storesøsteren Ninja. I forbindelse med at hun flyttet til Sveits ble nemlig 90 prosent av holdingselskapet Fredensborg 1994 overført til henne, i form av B-aksjer. Pappa Tollefsen beholdt 10 prosent i form av A-aksjer.

Hverken Ninja eller lillebroren Philip har imidlertid en aktiv rolle i Fredensborg, og det er derfor nærliggende å tenke at Nick skal overta. Dette kan potensielt bety en profesjonalisering av selskapet, som beskrevet av Sivertsen. Nick er nemlig siviløkonom fra NHH og BI, mens faren aldri fullførte videregående.

Lærdal-familien

Tore Lærdal har skapt milliardverdier innen førstehjelp: Laerdal Medical er en global markedsleder innen medisinsk utstyr og opplæringsmateriell, og kan skilte med over 1.600 ansatte i 26 land. Han har gått av som konsernsjef, men er fremdeles styreleder i selskapet. Her får han selskap av sønnen Jon Åsmund, som er styrets nestleder. Faren har imidlertid et «avslappet» forhold til hvorvidt et av hans tre barn skal arve toppjobben.

– Jeg tror ikke på å presse barn inn i roller. Du kan ikke ha funksjoner ut fra eierskapsstatus. Det har vi et avslappet forhold til. Vi preges ikke av personlige ambisjoner og spisse albuer, men av ambisjoner på vegne av bedriften, sa han til Kapital i 2023.

Alle barna har likevel valgt aktive roller i Lærdal-systemet. Jon Åsmund begynte i Laerdal Medical i 2005, etter endt økonomiutdanning på Heriot-Watt universitet, og fungerer i dag som produktsjef. Søsteren Ingrid har fokusert på samfunnsmessige hensyn, og er chief impact officer i tillegg til sjef for stiftelsen Laerdal Global Health. Hennes utdannelse er også innen økonomi, men fra Aarhus Universitet. Det er ikke kjent hvor den eldste søsteren, Hanne Kristin, har studert. Hun er imidlertid aktiv i systemet, og er styremedlem i både Lærdal Holding og Laerdal Global Health.

– Det var aldri en selvfølge at mine søsken og jeg skulle begynne i selskapet, men vi er utrolig glade for muligheten til å jobbe i et selskap med en så viktig misjon, sa hun i intervjuet med Kapital.

Alle barna har allerede mottatt en eierandel i selskapet, nærmere bestemt 23,3 prosent i B-aksjer. Familiens overhode eier 30 prosent, inkludert selskapets ene A-aksje. Han mener eierstrukturen er en styrke.

– Jeg tror og håper at ansatte i bedriften ser det som en styrke at vi har et nærværende og kommittert eierskap som ikke er her for egne, men bedriftens ambisjoner, sa han.

Sunde-familien

Olav Nils Sunde, som selv ble født inn i en rederfamilie, har bygget opp et av Norges største familieeide konsern i O.N. Sunde Gruppen. Selskapet har blant annet aktiviteter innen cruise, ferger, klessalg og polystyren produksjon, gjennom datterselskapene Color Line, Voice og Sunpor.

Det er nå sønnen Alexander som overser disse aktivitetene. Han tok over som administrerende direktør i 2015, og har i tillegg plass i styret, hvor Sunde senior er leder.

Juniors periode som toppsjef har ikke vært uten sine utfordringer. Konsernet gikk på en milliardsmell i 2020, grunnet negativ utvikling i Color Line. Alexander, som har utdanning fra BI og NHH, gjorde imidlertid comeback i 2022, og leverte rekordresultat.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det smaker ekstra godt med et rekordresultat etter noen turbulente år preget av utfordringer i sportsvirksomheten og covidrestriksjone, sa han til Finansavisen.

I tillegg til toppjobben i gruppen har han mottatt en eierandel på omtrent 21 prosent, i form av A-aksjer. Lillesøsteren Camilla har en like stor eierandel, men har måttet ta seg til takke med B-aksjer. Familiens overhode eier de resterende aksjene.

Thoresen-familien

I likhet med Sunde, og til kontrast fra de andre familiene på listen, har Aage Thoresen delt ut A-aksjer til neste generasjon. I 2022 mottak hans tre barn 25 prosent hver i Aka, et av landets største privateide eiendomsselskap. Thoresen – som ledet selskapet frem til 2014 – sitter igjen med 10 prosent, mens de resterende 15 prosentene er blitt utdelt til seks barnebarn.

– Mange i min situasjon velger å sitte med stemmeberettigede A-aksjer selv for å ha styring. Slik gjør vi det ikke, sa han til Ringerike Blad etter overføringen.

Aka-gruppen hadde sitt utspring i en dagligvarebutikk på Hønefoss. I 2000 fusjonerte Akas 43 dagligvarebutikker med Norgesgruppen, og året etter solgte Thoresen seg ut i bytte mot en rekke handelseiendommer. Dette skal ha vært på grunn av barna.

– Da våre barn Guro og Hallvard begynte i AKA, meislet vi ut en ny strategi. De ønsket jo begge å være aktivt med i businessen, men ingen av dem hadde greie på dagligvare. Vi fant fort ut at det å satse på eiendommer med dagligvare var en god idé, sa han til Kapital i 2020.

Guro, som har studert ved BI og ESADE, jobbet som administrasjonssjef i selskapet i elleve år, og sitter som eneste søsken i styret, hvor også pappa Thoresen har beholdt en plass. Lillebror Hallvard er observatør til styret, sammen med Martes partner Oscar Felldin, og jobber til daglig som investeringsdirektør. Det er ikke kjent hvorvidt søsteren Marte har en aktiv rolle i systemet.